tirsdag, februar 07, 2006

Henger meg på


En blogside serveres fra meg også, etter ønske fra noen venner. Litt sent, kanskje.

Om den kommer til å oppdateres ofte er et kapittel for seg, men får jeg klemt inn litt tid mellom skole, jobb, fredfoss og gitar, så kan det jo være en mulighet for å produsere noe folk kan få fylle hodene sine med.
Jeg skal prøve å skrive subjektivt, men saklig. Alt blir kanskje ikke like provserende som det Jan Vidar skriver, og det beklager jeg, men jeg mener da også at det er viktig med et klart skille imellom faktiske definisjoner og personlig smak. (Nå provoserte jeg ihvertfall Jan Vidar. Håper jeg da.)

Skulle skrevet mye glupt her for å vekke folks oppmerksomhet, men det er sent. Dessuten prøver mamma å komme seg gjennom døra med motorsag og en god porson sinne for å få meg til å legge meg, så situasjonen tvinger meg til å gi etter for overmakten.

Uansett, skal se hva jeg får gjort og sånn, men nå er jeg trøtt som en strømpe full av godteri på peisen på julaftensmorgen, så jeg skal falle i søvn så sengeplankene brekker og sengebena knekker og soverommet blir fullt av rock'n'roll

Så, alle sammen: stikk en tur innom bloggen min, hvis du da ikke allerede er der, for ellers ville du jo ikke kunne ha lest det som står her, så...
IKKE stikk en tur innom bloggen min, ihvertfall ikke før du har forlatt den.

4 Comments:

At 10:52 a.m., Blogger Kjetil said...

fyttirakkern så provoserende.

hei tarjei.

 
At 11:01 a.m., Blogger colorwhale.com said...

hei tar jeg og.

 
At 3:58 p.m., Blogger Tarjei said...

Til Kjetil

Dæggern dustre så provoserende det er når du sier fyttirakkern og sånn, Kjetil! Gubben snyte meg så sint jeg blir på folk med så høggstygt språk!

Men uansett, hei!

 
At 2:11 p.m., Blogger Tarjei said...

Til Jan Vidar:
Æsj også!

Til Lars Anders:
Det er mer et løfte om provoserende stoff i fremtiden.
Om du synes rock'n'roll på soverommet var provoserende, så må jeg bare beklage det. Å skrive om akkurat dette var mer et desperat forsøk fra min side på å få stimulert mitt umettelige behov for å berøre de forskjellige forhøyningene på et tastatur med fingertuppene mine. Det var utrolig godt.
En gang på barneskolen tegnet jeg forresten en over gjennomsnittelig god tegning av læreren min og hengte den opp i klasserommet. Den ble ikke hengende lenge, for å si det sånn, men når jeg ser hva som skjer idag er jeg er glad læreren min ikke var muslim.

 

Legg inn en kommentar

<< Home