Gutten og Fluen

En flue satt på en tapet
den gikk frem og tilbake i et vekk
og da den hadde gått en kilomét
hørtes et ordentlig smekk

Den hadde kone og tusen unger
som våknet i samme minutt
og de skrek av alle sine lunger
din dumme dumme gutt

Men gutten han var likeglad
han satte seg i stuen
og nøt sin kalde aftensmat
han spiste nemlig fluen



OK. Jeg tar kanskje andres ideer til hva jeg skal slenge på tapetet, men mitt dikt var best, so BACK OFF!

Beinbrot

Det heile starta seint ein torsdag kveld for nokre dager sida. Klokka var vel rundt 11, slik ho bruker å vere om kvelden - men skal eg vere ærleg så var det ikkje noko spenstig som skjedde då, så eg hoppar like greit til morgonen etter...

Klokkene mine ringte med ein styrke som ville ha fått kirkeklokkne i Kølnerdomen til å verke som ein samtale mellom to østers til samanlikning. Men eg vakna ikkje. Eg var trøyt som ein trøyt gut og tykte det var heilt ok å bli liggande. Sekre kjelder seier eg tala i svevne, eg skal ha sagt noke sånt som "I have a dream". Kva det er på godt norsk veit eg ikkje.

Etter å ha lege ein riktig god stund, fann eg det best å komme meg ut av loppekassa. Eg kom meg ut av senga raskare enn nokon kan seie: "Det å bruke andres blogger som mal for sin egen er noe av det verste jeg veit. Hvis noen jeg kjenner gjør det, så er vedkommende en tomhjernet plagiatør, og fortjener ikke å være til!". Når eg idag ser tilbake, er eg viss på at eg må ha stått opp med det gale beinet fyrst. For dere der ute som ikkje veit kva bein som er det gale, så er det åltså det høgre, men det fann eg ikkje ut før seinare.

Eg tok en rask titt på armbandsuret mitt, den viste: ett minutt på bussen går! Eg blei klin vill, og gløymde nesten den dyrebare nynorsken min! Eg løp det eg var kar om ned ifrå den haugen eg bor på (populært kalt Kopperudhøda), med sekk på ryggen og sekk på magen. Mauser'n og hagla og Krag'n lot eg ligge heime.

Plutseleg fikk eg terrenget imot meg. Alt kom liksom på ein gong. Det var nedoverbakke og sving og glatt, og eg hadde stor fart. Eg kjente eg mista kontakta med Moder Jord, men då eg fekk ho att, så var ikkje det heller noko fornøyelse. Eg landa skeivt på det gale beinet, og høyrde ein vemmeleg lyd, omtrent som når eit bein knekkes. Eg tenkte: "No, Tarjei, no har du knekt eit bein." Eg tenkte også på ein replikk av Egon Olsen: "Detta har vi'kke tid til!" Eg fekk del i stor frelse. Klokka var no kvart over sju, og dagen var enno ung.

For å gjere ein kort historie kortare - eg kom meg på sykehuset, og kom stolt heim med gips og krykkjer. Om gips og krykkjer har eg følgende å seie: Det er ikkje det minste stas med dei, dei er stort sett i vegen for det meste. Gipsen er tung, krykkjene er lange, og dei representerar begge ein djevel i kvardagen min. Eg kan gi nesten kva det måtte vere, om eg bare kunne bli kvitt dei begge med ein gong. Eg ville gjort kva som helst, bortsett ifrå å høyre på dansebandmusikk, trance, techno eller ragtime.


NB: Til dere som ikke fant dette provoserende - jeg har skrevet på nynorsk.

Henger meg på

En blogside serveres fra meg også, etter ønske fra noen venner. Litt sent, kanskje.

Om den kommer til å oppdateres ofte er et kapittel for seg, men får jeg klemt inn litt tid mellom skole, jobb, fredfoss og gitar, så kan det jo være en mulighet for å produsere noe folk kan få fylle hodene sine med.

Jeg skal prøve å skrive subjektivt, men saklig. Alt blir kanskje ikke like provserende som det Jan Vidar skriver, og det beklager jeg, men jeg mener da også at det er viktig med et klart skille imellom faktiske definisjoner og personlig smak. (Nå provoserte jeg ihvertfall Jan Vidar. Håper jeg da.)

Skulle skrevet mye glupt her for å vekke folks oppmerksomhet, men det er sent. Dessuten prøver mamma å komme seg gjennom døra med motorsag og en god porson sinne for å få meg til å legge meg, så situasjonen tvinger meg til å gi etter for overmakten.

Uansett, skal se hva jeg får gjort og sånn, men nå er jeg trøtt som en strømpe full av godteri på peisen på julaftensmorgen, så jeg skal falle i søvn så sengeplankene brekker og sengebena knekker og soverommet blir fullt av rock'n'roll

Så, alle sammen: stikk en tur innom bloggen min, hvis du da ikke allerede er der, for ellers ville du jo ikke kunne ha lest det som står her, så...
IKKE stikk en tur innom bloggen min, ihvertfall ikke før du har forlatt den.